A fist full of fear

7 thoughts on “A fist full of fear”

  1. Åh Andrea! Du är klok som en bok. Jag delar verkligen dina tankar och upplevelser. Jag känner mig så ofta snuvad på vackra upplevelser i fjällen, för Jag ser inte vackra åk, jag ser terrängfällor. Men visst finns det kvar glimtar av lycka, när den är okomplicerad. Men mitt driv att ta risker i fjällmiljö är väldigt mycket lägre post lavinen. Kram

    1. Hej vännen! Vad fint att du fick ut nåt av mina virriga tankar, som snurrar och snurrar. Ja, förhållandet till vintern är helt klart ambivalent nu, superpepp blandat med malar i magen. Det är helt klart inte så himla enkelt. Kram!

  2. Meget bra skrevet. Som din reaksjon på foredraget til Thomas, får jeg deler av den ved å lese dette innlegget. Livet i fjellet post Kroken -09 er ikke det samme. Dessverre. Det er fullt av irrasjonalitet og “what-ifs”. Og kanskje heldigvis annerledes. Det gir et perspektiv på hva og hvem man er i fjellet for. Å balansere dette? Ikke lett, men kanskje kommer det en dag?
    Uansett, viktige erfaringer du deler!

    1. Hei Andreas, og tusen takk for at du tok deg tid å skrive en kommentar! Jeg er utrolig glad over at du får noe ut av det jeg skriver. Spesielt som vi, i hvert fall delvis, deler opplevelsen (men jeg skjønner at det på mange måten er veldig forskjellige opplevelser også). Jeg tenker ofte at det bare er jeg som går og maler disse tankerne i hodet mitt.

      Jeg er helt enig om at det er utrolig vanskelig å balansere. Jeg håper at jeg tar bitte små steg mot å bli litt klokere i fjellene hver år, men jeg er virkelig ikke sikker. For meg hjelper det mye å skrive ned de tingene som far omkring i hodet.

      Igjen, tusen takk for at du kommenterte, det betyr mye for meg!

  3. Thank you Andrea for sharing! Your writing and soul speaks to me. While our experiences have been different and uniquely complex, I know you and Martin have shared a wild passion for free movement in the mountains that is similar to what Justin and I have experienced in the past. There’s also a feeling of loss for that as it may never be the same after experiencing a perhaps disproportionate level of trauma, outside the norm. I can relate in many ways and imagine what you’re experiencing. I also have had what I think is a perhaps unreasonable level of fear- mostly of what may happen if I fall. Thanks for using your experience to connect, relate, educate and continue your relationships in new ways with other people and these beautiful hard-to-read merciless mountains.

    1. Hi Katie! So great of you to take time and write this comment! You and Justin have had so much more than your fair share of trauma in the mountains. It means so much to me that you can relate to what I write! Lots of love to you both!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s